Min far Leif Berger sen. ble født i Øvre Rendal i 1912. Allerede som 15 åring ble han interessert i kunstmaling, inspirert av sin far Lars,
som også var maler og dekoratør. Den gang malte han bilder i formatet 40x25 cm, 5-6 stk. om dagen, som en tynseting reiste land
og strand rundt å solgte for 5 kroner stykket. Som far sa: Han fikk solgt alt han kunne vri ut av penselen. Som 19 åring flyttet han
til Oslo, hvor han gikk på tegneskole hos Carl von Hanno på kveldstid. Om dagen jobbet han i et rammeverksted og malte ved siden
av når han hadde tid. Det var også her Henrik Sørensen sa til han: “Det var mye godt i hans arbeider” . Sørensens ord var få,
men var gull verdt for ei kunstnerspire.
Bildet over (venstre) er tatt i hans staffeli i fargehandelen som han drev på Koppang. Bildet (høyre) som sees i bakgrunnen er et drikkegilde
som han har kopiert opp fra en konfekteske. Et tidligere malt bilde av samme motiv ble senere solgt til den Japanske ambassade.
Foto: Østlendingen/Sigbjørn Kristiansen
Trykk for større bilde
Thor på fisketur
Foto: Kjell Berger
Min eldste bror Thor var den som gikk i min fars fotspor. Han gikk også kunst og
håndtverkskolen i Bergen. Han var enestående til å rosemale.
Her er Thor (bilde venstre) i et miljø han trivdes aller best i. Har mange opplevelses-
rike turer sammen, som jeg minnes med stor glede. Han gikk desverre bort så alt
for tidlig. Thor døde i 1977, bare 42 år gammel.
Foto: Kjell Berger
Når det gjelder tegning, var min bror Vidar en ener. Kan huske fra min barndom hvor han satt konstant på
sitt rom å studerte leksikon, tegnet all verdens dyr med kulepenn og fargestifter. Han skar ut papp på
10 x 15 cm. , tegnet dyret på ene siden og noterte opprinnelse o.a. på baksiden. Han hadde en samling på mellom
5500-6000 stykker. Han ble senere tilbudt jobb i NGO (Norges Geografiske Oppmåling) som tegner.
Vidar
Foto: Kjell Berger
Leif “bror” og far
Min bror Leif er en kløpper med jernet. Med andre ord treskjæring. Da går det mye
i trekopper ( egen design), klokker o.l. Driver også med reprasjoner av div. møbler.
Far var veldig glad i naturen. Å fiske var hans store
lidenskap. Han brukte aldri fotoapparat, men skisseblokk
og sinnstemninger når han festet østerdalsnaturen til
lerretet. Det var ikke bare på lerret han malte, men på
peiser, brannmurer, samt dekorerte scener og kirker.
Far - Foto: Kjell Berger
Vi bygde nytt hus hjemme i 1959-60. Far hadde staffeliet og verkstedet i kjelleren. Her begynte han
så smått å selge maling første gang. På slutten av sekstitallet flyttet vi til sentrum på Koppang hvor
han startet fargehandel. Her var det liv fra tidlig morgen til sent på kveld. Da fantes ingen nymotens
eller datastyrt maskin. Da ble alle farger laget visuelt å med visp og drill. Her kom folk med gamle kister, trebutter, tiner, samt gamle
skap o.l., som skulle rosemales eller dekoreres på annen måte. Far innsisterte mange ganger på at gjenstandene burde være som de var,
men fikk skjelden gehør, noe som sikkert mange angrer på idag. Hendte også ofte at de kom bærende med møblet, butten eller å det nå
var i puslespillform. Det tok ofte like lang tid å snekkre det sammen igjen, som å dekorere det. Østerdalen er fra gammalt av fattig på
rosemaling, hva det nå enn kommer av. Kanskje det hadde med avstander å gjøre, da opprinnelsen til rosemalingen var etter farende folk.
Bestemor og bestefar
Min bestefar Lars (i midten) etter et landsrenn på
Tynset i 1899. Han var også kollen-deltager.
Bestefar i midten
Oppholdet i Oslo ble forholdsvis kort da militæret og soldatlivet sto for døren. I 1936 flyttet han til Stor-Elvdal hvor han senere giftet seg,
å med tiden ble vi en søskenflokk på 14 ( 8 rysser og 6 førrkjer) Jeg som yngste ryssen i flokken har hatt en enestående oppvekst.
Selvfølgelig morro med så mange søsken rundt seg.
Mesteparten av bildene har “pop-up”
(pop-up = større v/trykk på bildet)
Bildet over (venstre) er tatt i hans staffeli i fargehandelen som han drev på Koppang. Bildet (høyre) som sees i bakgrunnen er et drikkegilde
som han har kopiert opp fra en konfekteske. Et tidligere malt bilde av samme motiv ble senere solgt til den Japanske ambassade.
Foto: Østlendingen/Sigbjørn Kristiansen
Trykk for større bilde
Thor på fisketur
Foto: Kjell Berger
Min eldste bror Thor var den som gikk i min fars fotspor. Han gikk også kunst og
håndtverkskolen i Bergen. Han var enestående til å rosemale.
Her er Thor (bilde venstre) i et miljø han trivdes aller best i. Har mange opplevelses-
rike turer sammen, som jeg minnes med stor glede. Han gikk desverre bort så alt
for tidlig. Thor døde i 1977, bare 42 år gammel.
Foto: Kjell Berger
Når det gjelder tegning, var min bror Vidar en ener. Kan huske fra min barndom hvor han satt konstant på
sitt rom å studerte leksikon, tegnet all verdens dyr med kulepenn og fargestifter. Han skar ut papp på
10 x 15 cm. , tegnet dyret på ene siden og noterte opprinnelse o.a. på baksiden. Han hadde en samling på mellom
5500-6000 stykker. Han ble senere tilbudt jobb i NGO (Norges Geografiske Oppmåling) som tegner.
Vidar
Foto: Kjell Berger
Leif “bror” og far
Min bror Leif er en kløpper med jernet. Med andre ord treskjæring. Da går det mye
i trekopper ( egen design), klokker o.l. Driver også med reprasjoner av div. møbler.
Far var veldig glad i naturen. Å fiske var hans store
lidenskap. Han brukte aldri fotoapparat, men skisseblokk
og sinnstemninger når han festet østerdalsnaturen til
lerretet. Det var ikke bare på lerret han malte, men på
peiser, brannmurer, samt dekorerte scener og kirker.
Far - Foto: Kjell Berger
Vi bygde nytt hus hjemme i 1959-60. Far hadde staffeliet og verkstedet i kjelleren. Her begynte han
så smått å selge maling første gang. På slutten av sekstitallet flyttet vi til sentrum på Koppang hvor
han startet fargehandel. Her var det liv fra tidlig morgen til sent på kveld. Da fantes ingen nymotens
eller datastyrt maskin. Da ble alle farger laget visuelt å med visp og drill. Her kom folk med gamle kister, trebutter, tiner, samt gamle
skap o.l., som skulle rosemales eller dekoreres på annen måte. Far innsisterte mange ganger på at gjenstandene burde være som de var,
men fikk skjelden gehør, noe som sikkert mange angrer på idag. Hendte også ofte at de kom bærende med møblet, butten eller å det nå
var i puslespillform. Det tok ofte like lang tid å snekkre det sammen igjen, som å dekorere det. Østerdalen er fra gammalt av fattig på
rosemaling, hva det nå enn kommer av. Kanskje det hadde med avstander å gjøre, da opprinnelsen til rosemalingen var etter farende folk.
Bestemor og bestefar
Min bestefar Lars (i midten) etter et landsrenn på
Tynset i 1899. Han var også kollen-deltager.
Bestefar i midten
Oppholdet i Oslo ble forholdsvis kort da militæret og soldatlivet sto for døren. I 1936 flyttet han til Stor-Elvdal hvor han senere giftet seg,
å med tiden ble vi en søskenflokk på 14 ( 8 rysser og 6 førrkjer) Jeg som yngste ryssen i flokken har hatt en enestående oppvekst.
Selvfølgelig morro med så mange søsken rundt seg.
Mesteparten av bildene har “pop-up”
(pop-up = større v/trykk på bildet)